alaskan malamute

General kom til verden 8. mai i 2006. Han var den eneste grå/hvite hannhunden. Han utmerket seg tidlig. Han hadde en utstråling som ingen andre hadde. En meget bedagelig hund. Han har forresten alltid vært den nest største.

Da valpene var 2 mnd flyttet vi til Sjolia, der jeg skulle være budeie. Valpene gikk løst hele sommeren sammen med Noona og Shadow, samt 18 kyr, 2 okser og 3 hester. Kyrne var veldig interessante, så valpene ringet inn og "fanget" de. Eneste aberet var at de aldri fikk noen respons hos kyrne. Jeg tror egentlig de syntes valpene var noen idioter der de sprang og trodde de var størst i verden..!

Alle valpene sprang og lekte seg, men General var ikke alltid med. Han lå stort sett på trappa og såg på..

Han var i grunn en veldig lat valp til han var ca 5-6 mnd. Hvis han apsolutt måtte være med å leke rullet han seg fra den ene til den andre siden for å slippe og reise seg. Og uansett hva jeg dro han med på, var det aldri noe som var skummelt. Han blåste i alt.

Jeg var jo litt spent på hvordan han var i trekk i og med at han var så lat. Men det var unødvendig. Første gang vi skulle kjøre eksploderte han når han fikk se sleden. Han visste hva som var oppgaven hans! Siden den gang har vi jo kjørt mye. Han er suveren å ha med seg på tur!! Han er en stor kraftig hann, med veldig mye muskler!! Jeg har aldri sett at han har lagt seg på for å dra ennå, men han har dratt meg og sleden opp en lang bakke alene. Så hvilke krefter som er der hadde det vært veldig morsomt å se!! (I rett anledning)

Siden han er den tyngste er han veldig fin å ha bak i spannet, men jeg har prøvd ham som lederhund også. Det går fint, men han er litt usikker, så det må vi trene mer på.

General er en veldig god, rolig, tolerant og ærlig hund. Han er også så ærlig at når vi er på utstilling springer han og sier "Knurr, dette liker jeg ikke! Jeg vil hjem!" Grunnen til dette tror jeg er at han er veldig familiekjær. Han passer på flokken sin, så det blir mye stress når det er mange hunder rundt ham.

Det har ødelagt for oss en gang, men vi er nå på tur oppover igjen. Han har roet seg litt, men det er igjen et godt stykke før han slapper helt av.

Ellers har jo han måttet være med på det meste også;

Rideturer, lydighets-stevne, skitur,sportrening, jakt, div kurs, ja stort sett det meste. Aldri noe problem å ha han med seg. Bind han i hengerfestet og der ligger han til du kommer igjen.

Valper synes han er veldig koselig da. Alle valper dilter etter han og gjør han til en veldig stolt "onkel". Leke kan de gjøre i 24t i døgnet:)

Du finner han på hannhundlista på http://www.namk.no/